Skal du gå Ol’Krok-veien fra Grovfjord til Bjerkvik,  starter turløypa ved Sletta Gressbane/fotballbane.
Sletta ligger ved R829 om lag 10km fra Grov og ca 12 km fra krysset E10/R829 på Herjangsfjellet.      Parkering ved garderobehuset.
Løypa starter like ovenfor banen og er merket med blå maling.

Alternativt kan du starte i Krokelv,   ei lita samisk grend SØ for Sletta,   og gjøre turen ca 2 km kortere.      Det går bilvei fra R829  nær Minde,   ca 2 km fra Sletta, fram til Krokelv.     Men det er få og dårlige parkeringsmuligheter her.   Du bør avtale med grunneier om parkering.

Det er også merket en «tilknytningssti» fra den store parkeringsplassen på Revelvhøgda.  Stien er merket med rød maling og fører deg inn på Ol’Krok-veien etter ca 3 km på Revhøgda,   det høyeste punktet på løypa før nedturen mot Revvatnet.

Ol’Krok-veien er merket med blå maling fram til Maridalselva.   derfra følger du en tydelig oppgått sti  (hyttesti)  opp mot Haugfjell.
Ol’Krok-veien går i samme område som og tildels i sporene etter de gamle handels- og ferdselsveier mellom Sør-Troms og Ofoten.
Du har foran deg du en tur med mange kilometer flott natur og mange samiske kulturhistoriske begivenheter.

Historikk:

Tradisjonelt har denne ferdselsveien båret navnet Ol’Krokveien etter samen Ole Andersen som budde i Krokelv til sin død på 1950tallet. Han var sønn av den namngjetne smed og møller Anders Ravde som levde og virket i Krokelv. Gjennom store deler av sitt liv ernærte Ol’Krok(Ole Andersen) seg gjennom kurering av sykdommer og med gann. Svarteboka var hans følgesvenn. Han var dessuten en ivrig jeger, og veidet både tiur og varg med munnladningsgeværet sitt. Om sommeren hadde han gjerne tilhold på Bjørnholmen ved Revvannet, hvor han hadde ordnet seg et beskjedent bosted. Ellers overnatta han under hellere, hvor han med årvåkne sanser søkte å verge seg mot onde makter og mulig skrømt. Harald Nikolaisen, som hadde seter ved Revvannet, hørte til dem som i høstmørtna kom i munnladerens siktelinje, og som fikk gjøre rede for seg før geværet ble senket, og han fikk fortsette sin ferd. Ol’Krok var en sosial person som ofte var gjest hos venner og kjente både i Grovfjord og Bjerkvik.

I tillegg til Ol’Krokveien gikk det en alternativ vei mellom Grovfjord og Ofoten, ”Petter Hansaveien”, fra Laberg langs Skoddebergvannets vestside til Snubba og Bogen.

Mennesker og dyr har gjennom hundreårene trasket langs Ol’Krokveien på vei til markeder, religiøse handlinger, eller for å besøke slekt og venner.

Der Øvre Revdal åpner seg mot Revvannsbassenget har det vært gjort akeologiske funn fra betydelig samisk aktivitet.

Brukere fra Grovfjord har brukt Ol’Krokveien til kvegdrift til sæters, fiske i Revvannet og som veg til de rike utmarksområdene ved Revvannet.
(Kilde: Fritt etter Alf Sjøvoll, Jan A. Haugland)

Langs Ol’Krokveien er det mange fine rasteplasser. Her er et gjeng  på vei opp mot Revhøgda og har tatt seg en kvil på utsiktsstedet Oidnus,  knappe kilometeren ovenfor Krokelv.    Herfra har en fin utsikt mot Novafjellet (1280 m.o.h.),   Skoddebergvannet og  Grovfjord.

Fra Sletta følger du sporene etter en gammel kjerrevei til Krokelv.  Herfra har du en del stigning opp mot Revhøgda,  det høyeste punkt på løypa før du begynnes nedstigning mot Revvatnet.   Hvis du tar en avstikker mot høyre,  ca 150 m langs den rødmerkete stien,  finner du de såkalte Kvilarsteinene  –  et naturlig sted for hvile etter å ha ført buskapen opp disse bakkene.

Stien går videre langs Revvatnets N og NØ side,  og du passerer gjennom Ol’Kroks slåtteland Coaffi.   Her kommer våren tidlig og det er påfallende frodig område.   Ikke rart at Ol’Krok tilbrakte mye tid på dette stedet.   Du finner neppe nøyaktig hvor han hadde tilhold,  mer her skal finnes rester etter en såkalt dobbelt-gamme,  en slags to-delt gamme med plass for både folket og buskapen.

Ei hengebru tar deg tørt over Øvre Revelv til rasteplassen Ravdetunet.  Her finner du bålplasser og to trivelige lavvoer for hvile,  matlaging og kanskje overnatting.  I tillegg finnes der utedo og vedlager.  Anlegget er åpent for alle vandringsmenn og -kvinner langs Ol’Krok-veien.
Ravdetunet har sitt navn etter Ravdefamilien som hadde tilhold i området.  Etter noen hundre meter videre langs løypa ser du restene av gammeplassen.

Fra Ravdetunet går stien i østlig retning opp og over Vaibmoborri,  hvor du finner flere bål- og hvileplasser og har flott utsikt fremover mot Maridalen og tilbake mot Revvatnet,   Revtinden  (1220 m.o.h) og Novafjellet (1280 m.o.h).   Når du går ned mot Maridalsvannet,  krysser du fylkesgrensen og kommer inn i Nordland fylke.  Ved Maridalselva slutter den delen av turløypa som Nova Turlag har ansvaret for.

Du passerer Maridalselva og følger en godt opptråkket sti gjennom den vakre Maridalen og opp til Sieibi eller Haugfjellet.   Herfra har du fantastisk utsikt over Herjangsfjorden og mot den vakre byen Narvik ved foten av Fagernesfjellet og Rombakstøtta.

Fra Haugfjellet har du mange alternativer for nedturen.  Der går flere skogbilveier i sikk-sakk nedover hele lia.   En vei fører deg langs lia mot den store rasteplassen like ved tunnelen på E10.   Eller du kan følge en annen ned mot krysset E10/Herjangen,  en tredje fører deg til Skog (et stykke ned i bakken på E10 mot Bjerkvik) eller du kan komme inn på Bjerkvik IF’s  skitraseer og gå til Bjerkvikhallen og Bjerkvik sentrum.

Kartet viser omtrentlig rute. Etter hvert regner vi med at vi skal få produsert rutekart i større målestokk.

Turen går i lett terreng med moderate stigninger.  Du må imidlertid krysse noen myrer og mindre vassdrag underveis.  Etter perioder med nedbør,  kan det være lurt å iføre seg vanntett fottøy.

Noen avstander fra Sletta:
– til Krokelv ca 2 km
–   til Revhøgda 3,8 km
–   til Ravdetunet  ca 7 km
–   til Vaibmoborri ca 9 km
–   til Maridalselva  10,7 km
–   til høyeste punkt på Haugfjell/Sieibi før nedstigning mot Herjangen eller Bjerkvik  14,5 km